En inkasso kommer vanligvis når man ikke betaler regninger eller holder betalingsplaner. De utgiftene som er knyttet til purring av kravet og oppfølging påfaller skyldner som ekstra omkostninger på regningene.
Dette kan ofte bli veldig dyrt, og derfor er det viktig å betale regningene før de går til inkasso. Hvis man ikke er enig i en regning som an har fått, må man sende inn klage og begrunne hvorfor den ikke er korrekt. Hvis man ikke får medhold i klagen, må man betale regningen eller gå til rettsak mot den som har sendt kravet.

 

Hvis man ikke får et medhold i å slippe å betale, og man allikevel ikke betaler, prøver inkassoselskapet å få tilbake pengene  på en annen måte. De kan få namsmannen til å foreta et fast trekk i inntekten, eller legge beslag på noen du eier, som selges til dekning av regningen.

 

Hvis man ikke har en god nok inntekt til å bli trukket et fast beløp, eller du ikke eier noen eiendeler som det kan tas beslag i, stilles inkassosaken i bero. Inkassoselskapet sjekker med jevne mellomrom om du har fått større lønn, eller har fått noen eiendeler som det kan tas beslag i.
Hvis du eier en bolig, kan de ta utleggspant i boligen og kreve at den blir solgt for å dekke kravet.

 

Med andre ord, man blir ikke kvitt en inkasso ved å legge det nederst i skuffen.
En betalingsanmerkning som dette kan gi mange problemer, blant annet at man ikke får kjøpt mobilabonnement, kredittkort, boliglån m.m.

 

Oversikt salær- og gebyrsatser fra og med 01.01.2019

  • Inkassosatsen: kr 700,- (uendret)
  • Purregebyr: kr 70,- (uendret)
  • Rettsgebyr: kr 1150,- (økt med kr 20,-)
  • Forsinkelsesrentesats: 8,75% (økt med 0,25%)
  • Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader (forsinkelsesgebyret): kr 380,- (uendret)